Hvorfor samhandling er viktig i utformingen av fremtidens helsetjenester:
Det er en tydelig helsepolitisk satsning på økt og bedre samhandling som tiltak for å utvikle bærekraftige helse og velferdstjenester for fremtiden. Samhandlingsreformen og andre offentlige helse-politiske dokumenter beskriver hvordan dette skal gjøres i praksis, og samhandling blir i stadig økende grad benevnt og sett i sammenheng med innovasjonsbegrepet.
Sentrale målsettinger for fremtidens helse og velferdstjenester er at pasienter i større grad er aktive deltakere i helsehjelpen de mottar, helhetlige og integrerte pasientforløp og proaktive helsetjenester som forebygger fremfor å reparere sykdom eller skader. Samtidig er utfordringsbildet preget av at stadig flere trenger hjelp, det er færre hender som kan hjelpe og budsjettene vil ha begrensede rammer. Kravene og utfordringsbildet fordrer omstillingsevne, økt bruk av teknologi og ikke minst at ulike aktører samhandler for å utvikle effektive og gode løsninger som kan være bærende over tid.
Samhandling mellom ulike, men likeverdige partnere med komplementære ferdigheter og erfaringer, anses som nødvendig for å løse komplekse problemstillinger. Når to eller flere partnere møtes for å arbeide i fellesskap med å løse og oppnå bedre resultat, vil de bringe med seg sin ekspertise, sine behov og erfaringer. I praksis vil ulike miljø gjøre kunnskap tilgjengelig for fellesskapet slik at den enkelte organisasjons behov for å besitte all nødvendig kompetanse selv, reduseres. Samhandling bør ikke bare foregå mellom profesjonelle, men også mellom andre aktører med nye stemmer som kan bidra til å forstå og løse komplekse samfunnsutfordringer. Innovasjonsmeldingen 2020 påpeker at offentlige virksomheter har et særlig ansvar for å søke nye former for samarbeid. Hensikten er å finne nye løsninger på samfunnsutfordringene i samarbeid med innbyggerne, næringslivet, forskningsmiljøer og sivilsamfunnet.