Er samskaping en forutsetning for innovasjon i helse – og omsorgstjenesten?

Store, komplekse utfordringer er vanskelig å løse alene. Samskaping gjør at vi kan aktivere ressurser på tvers av samfunnet og skape gode løsninger, sammen.

Med en generell høy omstilling- og endringstakt i samfunnet stilles det store krav til å utvikle tidsriktige løsninger og tjenester. Innovasjon blir en kontinuerlig prosess som skal bidra til verdiskapingen og ressursforvaltningen. Innovasjonsprosessene koster både tid og ressurser og det er heller ikke sikkert at resultatene gir tilstrekkelig gevinst i forhold til innsatsen. Hvordan man gjennomfører arbeidet med innovasjon vil ha stor betydning for både prosess og sluttresultat.

Her kommer samskaping inn som arbeidsform. Samskaping er en prosess mellom ulike interessenter der man i fellesskap går inn for å definere og forstå utfordringsbildet, finne gode løsninger på utfordringene, utvikle de og så ta de i bruk. Samskapingsprosessen og løsningene som utvikles genererer fordeler for alle og skaper verdi.

Når to eller flere partnere møtes for å arbeide i fellesskap med å løse og oppnå bedre resultat vil de bringe med seg sin ekspertise, sine behov og erfaringer. I praksis vil ulike miljøer gjøre tilgjengelig kunnskap og evner som reduserer den enkelt organisasjons behov for å besitte all nødvendig kompetanse selv. Gjennom samarbeidet og interaksjonene med andre vil man øke sanntidsinnsikten i forhold til at mange deltar å analysere behovet og behovet relateres til praksisfeltet. Vi får en bedre erfaringslæring og sist men ikke minst ny kunnskap. Samlet gir det en økt mulighet for å oppdage nye verdiskapningsmuligheter og løsninger.

Stortingsmeldingen om en innovativ offentlig sektor – kultur, ledelse og kompetanse, St. 30 (2019 – 2020) fremhever at samarbeidet mellom offentlige virksomheter og forskningsaktører, næringsliv, sivilsamfunnet og innbyggere, kan bidra til nye muligheter og nye måter å forstå og løse samfunnsutfordringene på.

Resultatet kommer imidlertid ikke av seg selv. Noen forutsetninger må ligge til grunn for at man skal få mest mulig resultat av samskapingsprosessen. For det første er det viktig at de ulike partene i utviklingssamarbeidet har felles målsetning og ambisjoner og er omforent om hva som skal oppnås. Helhjertet forankring i ledelsen i de deltakende organisasjoner er nødvendig for å legge til rette for arbeidet som skal foregå og for eierskapet til prosessen og resultatet. Åpenhet og trygghet mellom aktørene er også en nødvendig forutsetning. Uten lave terskler for både å kunne foreslå utradisjonelle løsninger og ideer og kunne sparre med hverandre, vil man ikke bygge tilstrekkelig tillit. Likeverdighet vises ved at alle har en reell innflytelse og deltakelse i prosessen. Kreativitet fremmes både gjennom et kollektivt samspill og gjennom deling av ulike oppfatninger, ideer og perspektiver med hverandre.

Gjennom felles innsats av flere bidragsytere rettet mot en identifisert utfordring vil ikke bare sannsynligheten for å finne gode løsninger og tjenester økes. Selve samskapingsprosessen vil identifisere behovet i egen organisasjon og berede grunnen til å ta i bruk løsningen når den foreligger. I realiteten foreligger det ikke en innovasjon før den har en form og en praksis som virker for noen og de har effekt av den. I en helse- og omsorgstjeneste der kravene til omstilling og nytenkning lever med et sterkt tidspress, vil innovative prosesser som kan kombinere god forankring, kvalitet og hurtig gevinstrealisering være svært nyttige. Samskaping som arbeidsform i innovasjoner gir muligheter for dette.

I samskapingen får den enkelte deltaker bidra med sin kompetanse samtidig som man lærer fra andre. Den kreative tenkningen stimuleres. Både individuelt og organisatorisk vil det oppstå læring, styrking av nettverk og tilføring av verdier som kan ha langvarig effekt. Gjennom konstant nettverksarbeid og ved involvering av mennesker skapes verdifulle erfaringer.

Innovasjon i dag handler om vilje og evne til fornyelse, utvikling og vekst. Innovasjon skjer som resultat av samhandling mellom mange mennesker som har ulike roller og ulik type kunnskap. Et slikt samarbeid krever kommunikasjon, åpenhet og ansvarlighet. I et miljø med samskaping hvor det foregår regelmessig og aktiv kommunikasjon, vil det føre til bedre læring, deling og forståelse for behov. I tillegg øker den tosidige tilliten, og kvaliteten på den delte kunnskapen.  

For å oppnå effektene av samskaping krever det et skifte i vår tenkning på flere områder. Vi må engasjere interessenter både individuelt og kollektivt, og knytte de opp mot utfordringene og verdiskapingsmulighetene. Det betyr at vi må frigjøre ressurser over fra ordinær drift til arbeid med omstilling. Man må også kunne skape arenaer eller kommunikasjonsplattformer der samskapingsaktiviteter eller resultater fra samskapingen kan deles.

Som tankesett kan samskaping ha stor betydning for samfunnet som helhet. Samskaping sikrer at vi treffer godt når vi skaper nytt. Nettverkene som omgir oss og som vi kan være en del av, byr på en uutnyttet kapasitet for å få til verdiskaping, sammen.