Forskning og samhandling 

Hvorfor fokus på forskning, utvikling og innovasjon i helse- og omsorgstjenestene?

Fremtidens helsetjeneste krever bruk av ny teknologi og nye organisasjons- og arbeidsformer. Kravene til omstilling og mer effektiv utnyttelse av tilgjengelige ressurser er store både hos spesialist- og kommunehelsetjeneste. Samtidig som tjenestene skal fornyes og gjøres mer smidig, er det en ønsket målsetting å skape «pasientens helsetjeneste» som blant annet innebærer sammenhengende pasientforløp og utadvendte sykehus. Men hvordan kommer vi frem til de gode løsningene? 

Forskning og innovasjon er sentrale virkemiddel for å utvikle nye bærekraftige løsninger. Innovasjon er et nytt produkt, en ny tjeneste, en ny arbeidsmåte eller organisasjonsform som er tatt i bruk og som skaper verdi. Innovasjonsbegrepet benyttes altså først når løsningen i form av nye tjenester og produkter er tatt i bruk eller implementert. Det finnes ulike fremgangsmåter for å utvikle innovasjoner. Blant annet tjenestedesign, som stadig oftere blir brukt som metodisk tilnærming for kompleks problemløsning og for å utvikle innovative løsninger med utgangspunkt i reelle brukerbehov. Tjenestedesignmetodikk kjennetegnes av samskapende prosesser som bidrar til løsninger som kan integreres i tjenestene og som samtidig gir brukerne bedre mulighet til å mestre eget liv og helse. Innovasjonsprosesser i helse- og omsorgstjenestene bør basere seg på resultat skapt gjennom forskning og utvikling, og forskning vil også være nødvendig for å støtte opp under og kvalitetssikre nye løsninger. Forenklet sett kan man si at forskning skaper muligheter gjennom ny kunnskap, mens innovasjon skaper virkelighet gjennom ny praksis.

Tradisjonelt brukes mye ressurser på medisinsk grunnforskning og klinisk forskning, og mindre på forskning om hvordan ny kunnskap, beste praksis og innovasjoner blir tatt i bruk i helse- og omsorgstjenestene. Men man ser et stadig økende fokus på denne type forskning, eksempelvis implementeringsforskning og evalueringsforskning. Implementeringsforskning har som mål å redusere gapet mellom forskning og praksis, ved å utvikle og evaluere nye tiltak og løsninger som settes i verk. Følgeforskning vil også kunne gi kunnskap om hvordan tiltak og innovasjoner blir implementert i tjenestene, og kan også si noe om forhold som har betydning for hvilken effekt de vil ha for dem som skal nyte godt av tjenestene. Denne type forskning vil være nyttig for å ta kloke veivalg for å sikre fremtidig bærekraft i helse- og omsorgstjenesten. Hvordan kan man prioritere riktig uten kunnskap om hva som virker og hvilke tiltak som ikke gir ønsket effekt?

Vår metodiske tilnærming

Helseinnovasjonssenteret er et kompetansemiljø som arbeider for å utvikle gode løsninger for fremtidens helsetjenester. Vi har et særlig søkelys på å finne nye løsninger: 

1) i kommunene
2) i mellomrommet mellom kommuner og sykehus
3) på tvers av resultatenheter og etatsgrenser
4) på tvers av faglige skillelinjer

Det gjelder å tenke nytt om oppgaveløsning i helse- og omsorgstjenestene, og om hvilke aktører som skal være involvert. Det er en stor skjevhet i forskningsinnsatsen på kommunale helsetjenester sammenlignet med spesialisthelsetjenesten, hvor kun 10 prosent av ressursene går til kommunene. Helseinnovasjonssenteret vil bidra til å utjevne denne forskjellen ved å styrke kommunenes egen kompetanse i å definere kunnskapsbehov, problemstillinger og forskningsprosjekter, samt styrke integrasjonen mellom kommuner og FoUI-miljø. Dette kan bidra til økt forskning på områder som er viktige for kommunene.

Helseinnovasjonssenteret sine arbeidsmetoder fremmer tjenesteutvikling gjennom praksisnær forskning og innovasjonsprosjekter. Alle våre prosjekt tar utgangspunkt i reelle utfordringer og behov fra brukere. Ideer til nye løsninger utvikles i tett samarbeid med relevante aktører. Utvikling, modellering, systematisk uttesting og evaluering av ny teknolog og/eller nye pasientforløp (både mht innhold/effekt og organisering) foregår iterativt (repeterende) ute i tjenestene. Denne tilnærmingen bidrar til at veien fra prosjekt til implementering og videreføring forbedres og forkortes. Tjenestedesign,
implementeringsforskning, samhandlingsforskning, translasjonsforskning og formativ følgeforskning er eksempler på metoder som vi benytter ved Helseinnovasjonssenteret.

Prosjekter

Vi mener senterets prosjektaktivitet bidrar til økt samhandling mellom sykehus og kommune, økt bruk av teknologi for trygghet, egenmestring og avstandsoppfølging, og at den understøtter pasienten som aktiv deltaker. Dette er viktig for å oppnå en mer proaktiv og sammenhengende helse- og omsorgstjenestetjeneste.

Les mer om våre prosjekter