Forskning og samhandling 

Hvorfor fokus på forskning, utvikling og innovasjon i helse- og omsorgstjenestene?

Fremtidens helsetjeneste krever bruk av ny teknologi og nye organisasjons- og arbeidsformer. Kravene til omstilling og mer effektiv utnyttelse av tilgjengelige ressurser er store både hos spesialist- og kommunehelsetjeneste. Samtidig som tjenestene skal fornyes og gjøres mer smidig, er det en ønsket målsetting å skape «pasientens helsetjeneste» som blant annet innebærer sammenhengende pasientforløp og utadvendte sykehus. Men hvordan kommer vi frem til de gode løsningene? 

Forskning og innovasjon er sentrale virkemiddel for å utvikle nye bærekraftige løsninger. Innovasjon er et nytt produkt, en ny tjeneste, en ny arbeidsmåte eller organisasjonsform som er tatt i bruk og som skaper verdi. Innovasjonsbegrepet benyttes altså først når løsningen i form av nye tjenester og produkter er tatt i bruk eller implementert. Det finnes ulike fremgangsmåter for å utvikle innovasjoner. Blant annet tjenestedesign, som stadig oftere blir brukt som metodisk tilnærming for kompleks problemløsning og for å utvikle innovative løsninger med utgangspunkt i reelle brukerbehov. Tjenestedesignmetodikk kjennetegnes av samskapende prosesser som bidrar til løsninger som kan integreres i tjenestene og som samtidig gir brukerne bedre mulighet til å mestre eget liv og helse. Innovasjonsprosesser i helse- og omsorgstjenestene bør basere seg på resultat skapt gjennom forskning og utvikling, og forskning vil også være nødvendig for å støtte opp under og kvalitetssikre nye løsninger. Forenklet sett kan man si at forskning skaper muligheter gjennom ny kunnskap, mens innovasjon skaper virkelighet gjennom ny praksis.

Tradisjonelt brukes mye ressurser på medisinsk grunnforskning og klinisk forskning, og mindre på forskning om hvordan ny kunnskap, beste praksis og innovasjoner blir tatt i bruk i helse- og omsorgstjenestene. Men man ser et stadig økende fokus på denne type forskning, eksempelvis implementeringsforskning og evalueringsforskning. Implementeringsforskning har som mål å redusere gapet mellom forskning og praksis, ved å utvikle og evaluere nye tiltak og løsninger som settes i verk. Følgeforskning vil også kunne gi kunnskap om hvordan tiltak og innovasjoner blir implementert i tjenestene, og kan også si noe om forhold som har betydning for hvilken effekt de vil ha for dem som skal nyte godt av tjenestene. Denne type forskning vil være nyttig for å ta kloke veivalg for å sikre fremtidig bærekraft i helse- og omsorgstjenesten. Hvordan kan man prioritere riktig uten kunnskap om hva som virker og hvilke tiltak som ikke gir ønsket effekt?

Vår metodiske tilnærming

Helseinnovasjonssenteret er et kompetansemiljø som arbeider for å utvikle gode løsninger for fremtidens helsetjenester.

Vi har et særlig søkelys på å finne nye løsninger: 

Det gjelder å tenke nytt om oppgaveløsning i helse- og omsorgstjenestene, og om hvilke aktører som skal være involvert. Det er en stor skjevhet i forskningsinnsatsen på kommunale helsetjenester sammenlignet med spesialisthelsetjenesten, hvor kun 10 prosent av ressursene går til kommunene. Helseinnovasjonssenteret vil bidra til å utjevne denne forskjellen ved å styrke kommunenes egen kompetanse i å definere kunnskapsbehov, problemstillinger og forskningsprosjekter, samt styrke integrasjonen mellom kommuner og FoUI-miljø. Dette kan bidra til økt forskning på områder som er viktige for kommunene.

Helseinnovasjonssenteret sine arbeidsmetoder fremmer tjenesteutvikling gjennom praksisnær
og behovsdrevet forskning og innovasjon:

Behovsdrevet

All aktivitet ved Helseinnovasjonssenteret er behovsdrevet, det vil si den tar utgangspunkt i eksisterende og ikke-erkjente behov hos brukerne. Deretter brukes denne innsikten/kunnskapen som grunnlag for utvikling av nye produkter, prosesser, organisasjonsformer og/eller tjenester. Gjennom å involvere brukere underveis i innovasjons- og forskningsprosessen, sikres utvikling av løsninger som faktisk fungerer for brukere.

Innsikt

Gode tjenester skapes på bakgrunn av god innsikt i faktiske brukerbehov. Helseinnovasjonssenteret er opptatt av å gjøre grundig innsiktsarbeid, det vil si å avdekke reelle behov og årsaker til problemer før vi kommer frem til nye løsninger. Dette reduserer faren
for å lage feil løsninger.

Samhandling

Å identifisere gode samarbeidsaktører er sentralt for at Helseinnovasjonssenteret skal lykke med sitt samfunnsoppdrag. Samhandling mellom ulike men likeverdige partnere med komplementære ferdigheter og erfaringer, anser vi som nødvendig for å løse komplekse problemstillinger. Når to eller flere partnere møtes for å arbeide i fellesskap med å løse og oppnå bedre resultat, vil de bringe med seg sin ekspertise, sine behov og erfaringer. I praksis vil ulike miljø gjøre kunnskap tilgjengelig for fellesskapet slik at den enkelte organisasjons behov for å besitte all nødvendig kompetanse selv, reduseres. Samhandling bør ikke bare foregå mellom profesjonelle, men også mellom andre aktører med nye stemmer som kan bidra til å forstå og løse komplekse samfunnsutfordringer.

Samskapende metodikk

Metodisk tilnærming for å oppnå endringer gjennom å bringe ulike aktører sammen i organiseringen og utviklingen nye løsninger. Store, komplekse utfordringer er vanskelig å løse alene. Samskaping gjør at vi kan aktivere ressurser på tvers av samfunnet og skape gode løsninger, sammen.

Implementering og spredning

Innovasjon er ikke et mål i seg selv, men et virkemiddel for å oppnå gevinster og verdi for samfunnet og innbyggerne. For å realisere gevinster må nye løsninger implementeres i tjenestene, og for å skape en samfunnsmessig gevinst er det viktig at Helseinnovasjonssenteret arbeider for å spre gode løsningen til andre.

Translasjon

Translasjon eller overføring av erfaring, kunnskap og forskningsresultater er et sentralt område for Helseinnovasjonssenteret. Eksisterende og ny kunnskap må omgjøres til nye løsninger, tjenester eller produkter. Eksempelvis så kan translasjonen av kunnskap foregå mellom grunnforskning og tjenestene, eller som overføring av kunnskap og erfaringer mellom samfunnssektorer, fagdisipliner eller institusjoner. Et viktig verktøy her vil være forskningsdrevet utvikling og innovasjon.

Evaluering

Å kunne evaluere FoUI- aktivitetene og arbeidet som senteret er involvert i er sentralt for Helseinnovasjonssenteret. Dette kan eksempelvis være å evaluere mulige effekter, potensialer, resultater, opplevelser og nytteverdi av en innovasjon, en tjeneste- eller produktutvikling. Evalueringen kan foregå i ulike faser av FoUI aktivitetene og prosjektene, for senteret er det også viktig at evalueringen skjer iterativt og ute i tjenestene eller samfunnet.

Formidling

Å formidle og spre vitenskapelig kunnskap til allmennheten, brukere av den nye tjenesten og grupper som vil kunne ta kunnskapen i bruk i utøvelsen av sitt yrke/ profesjon, vil samlet sett bidra økt kompetanse i samfunnet til å ta kloke veivalg for å sikre fremtidig bærekraft i helse- og omsorgstjenesten.

Prosjekter

Vi har stadig nye spennende og viktige prosjekter på gang for å oppnå mer innovative og bærekraftige helsetjenester i Norge.

Les mer om våre prosjekter