Kommunale helse- og omsorgstjenester

Vi står overfor en rekke større utfordringer i kommunene, vi vil jobbe sammen med kommunene i helseinnovasjonsprosesser.

Kommunale helse- og omsorgstjenester

 

Om kommunale helse- og velferdstjenester:

I Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) er kommunenes overordnede ansvar for helse- og omsorgstjenester definert slik: Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne.

Kommunens helse- og omsorgstjeneste omfatter offentlig organiserte helse- og omsorgstjenester som ikke hører under stat eller fylkeskommune (§ 3-1).

For å oppfylle dette ansvaret for helse- og omsorgstjenester skal kommunen blant annet tilby følgende:

                             1. Helsefremmende og forebyggende tjenester, herunder:

                                  a. helsetjeneste i skoler og

                                  b. helsestasjonstjeneste

                              2. Svangerskaps- og barselomsorgstjenester

                              3. Hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, herunder:

                                  a. legevakt,

                                  b. heldøgns medisinsk akuttberedskap og

                                  c. medisinsk nødmeldetjeneste

                             4. Utredning, diagnostisering og behandling, herunder fastlegeordning

                             5. Sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering

                             6. Andre helse- og omsorgstjenester, herunder:

                                   a. helsetjenester i hjemmet,

                                   b. personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt,

                                   c. plass i institusjon, herunder sykehjem og

                                   d. avlastningstiltak (§ 3-2)

 

 

Hvorfor det er viktig å ha fokus på kommunale helse- og omsorgstjenester i utformingen av fremtidens helsetjenester:

Kommunene skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse og omsorgstjenester. Dette spenner vidt og omfatter å forebygge, behandle og tilrettelegge tilbud til alle pasientgrupper uansett alder. Folk skal i økende grad bo hjemme, og få behandling og hjelp til å mestre livene sine der.

I perioden fremover mot 2040 og videre vil kommunen stå overfor en rekke større utfordringer som må løses. Endringer innenfor helse- og omsorgstjenesten de neste årene vil først og fremst være knyttet til:

      • et økende antall yngre brukere med mange ulike og sammensatte behov 
      • et økende antall eldre med kroniske og sammensatte behov
      • et økende antall eldre med demenssykdommer
      • et økende antall brukere med minoritetsbakgrunn
      • et økt behov for medisinsk oppfølging, med behov for koordinering av tjenester
      • et økt behov for aktiv omsorg, habilitering og rehabilitering
      • et økt behov for forebyggende og helsefremmende tiltak
      • knapphet på formelle og uformelle omsorgsgivere

 

Dette medfører at kommunene får et stadig større volum å ta hånd om med mer komplekse tilstander. I tillegg vil de få et økt ansvar for behandling før, under og i stedet for sykehusopphold.

 

 I sin prioritering av oppgaver og fordeling av ressurser må kommunene ta hensyn til:

      • I daglig drift og i planlegging av tjenestetilbudet må kommunen vurdere og prioritere ressursbruk på tvers av de ulike sektorene
      • Den kommunale helse- og omsorgstjenesten vil måtte ivareta et bredere sett av behov hos pasienten/brukeren, og ofte skjer dette over en lengre tidsperiode
      • For mange tiltak som iverksettes i den kommunale helse- og omsorgstjenesten finnes det lite systematisk dokumentasjon på effektene
      • Nyttekriteriet: Tiltakets prioritet øker i tråd med den forventede nytten av tiltaket
      • Ressurskriteriet: Tiltakets prioritet øker desto mindre ressurser det legger beslag på
      • Alvorlighetskriteriet: Tiltakets prioritet øker i tråd med alvorligheten av tilstanden
      • Åpenhet og brukermedvirkning

 

Tjenesten må utvikles i takt med at behovene endrer seg og tjenestene må arbeide annerledes. Det blir enda viktigere å se helheten i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, samtidig som det er et stort behov for å finne nye og innovative løsninger på de kvalitative utfordringene knyttet til helsehjelp, samt sammenheng og overganger i tjenestene. Det anses som svært viktig at kommunene lærer av hverandre og inspirerer hverandre. Forskning omtales som et viktig virkemiddel for å møte nåtidige og framtidige utfordringer og sikre bedre og mer effektive tjenester.

 

Helseinnovasjonssenteret vil bidra til FoUI- satsning på kommunale helse- og omsorgstjenester:

For å utforme en best mulig helse- og omsorgstjeneste trengs kunnskap både om hvert enkelt tiltak og om hvordan tjenesten kan organiseres bedre. Praksisnær forskningsmetode er ofte nødvendig for å finne og teste ut pålitelige svar på de viktigste spørsmålene. Når tjenesten og andre interessenter i sammen med innovasjon- og forskningsmiljø går sammen om å belyse utfordringene og hvordan man kan møte de, skapes ny kunnskap i samspillet og involveringen. Dette kan bidra til å senke terskelen for å iverksette og ta i bruk ny og lovende kunnskap for helse- og omsorgstjenestene.

Helseinnovasjonssenteret vil oppnå resultater gjennom:

      • Langvarig og forpliktende samarbeid med eiere og samarbeidspartnere i å:
          • identifisere behovene
          • drive FoUI arbeid sammen for å finne de gode løsningene
          • teste ut løsningene
          • implementere løsningene
      • Aktivitet knyttet til kunnskap, forskning, utvikling og innovasjon (FoUI)
      • Rolle som knutepunkt/samhandlingsarena mellom innbyggere og private/offentlige samfunnsaktører
      • Praksisnær forskning inn mot helsetjenestene med særlig vektlegging av primærhelsetjenesten samt i grensesnittet mot spesialisthelsetjenesten
      • Drive FoUI- aktivitet og prosjekter som er behovsdrevet og hvor brukermedvirkningen har en sentral rolle
      • Rette målet mot å finne nye bærekraftige løsninger på nasjonale helseutfordringer
      • Aktivt bruke samhandling med ulike interessenter og miljøer
      • Tilby prosess støtte og bidra til kompetanseheving der Helseinnovasjonssenteret inviterer, igangsetter, gjennomfører og leder tverrgående prosjekt
      • Forskningssamarbeid gjennom å koble helsepraksis til forskningsfeltene på en effektiv måte:  
          • gjennom translasjonsforskning og systemvitenskap.
          • gjennom hospitering og kompetanseoverføring
      • Samspill med kunnskaps-, forsknings- og helseaktører for å utvikle nye behovsdrevne og brukersentrerte helsetjenester gjennom forskningsdrevet innovasjon
      • På tvers av bransjer – teknologi og prosess: Koordinere og være laboratorium for utprøving og implementering av ny teknologi, hjelpemidler og redskaper
      • Bidra til spredning av ny kunnskap