mann tre i bakgrunnen portrett

Teknologi – Menneskets natur

Det ligger som et fundament i vår tidslinje at gjennom menneskets nysgjerrighet, evner, empati og vilje, har vi hele tiden utviklet oss videre ved hjelp av kløktige teknologiske løsninger. I det øyeblikket våre forfedre startet med teknologi, skjedde det en drastisk endring i tidslinjen for vår utvikling. En endring som vi fortsatt rir på bølgen av. 

Fra naturen

Det er gode grunner til å tro at våre forfedre ved et tidspunkt i historien ikke benyttet seg av hjelpemidler, at de ikke hadde tatt i bruk klær eller andre verktøy som strategi for å forenkle, forbedre eller effektivisere. En tid der de levde uten å bruke noen former for teknologi. Hvordan så en slik tid ut? De hadde ingen mat utover det de klarte å fange med hendene, all mat ble spist rått slik naturen presenterte den, om det var frukt, bær eller døde dyr. Ville vi som lever i dag i det hele tatt eksistert, - eller hadde evolusjonen gått i en helt annet retning uten teknologi, hvor de hadde bukket under for andre skapninger med fysiske og/eller kognitive fortrinn?  

 

I vår tidslinje lå det heldigvis til rette for at primater startet med teknologisk innovasjon, og da ikke bare en gang - men en lang serie av dem. Revolusjoner i forståelsen av at omgivelsene våre har resultert i store endringer i hvordan vi utnytter ressursene rundt oss. Det har igjen gitt oss bedre levevilkår, men da også nye behov, som i sin tur gir nye muligheter.

 

Behov og tilfeldigheter som drivkraft

Sentralt i utvikling av teknologi ligger spørsmålet om hva som er drivkraften bak. Er det behovene for forenkling som drar utviklingen i en retning, eller er teknologiutvikling kun et produkt av tilfeldige oppdagelser av noen få? Først og fremst er det er viktig å skille teknologibegrepet i to deler: selve verktøyet og hvordan vi bruker det. Det er lett å glemme at, om vi ikke har kunnskap om hvordan verktøyet brukes, kan vi faktisk ikke kalle det teknologi. Det er nemlig kunnskapen som er kjernen. Vi tenker ikke umiddelbart på to steiner som teknologi, men kombinerer man dette med kunnskapen om at hvis man slår disse mot hverandre kommer det gnistrer, og hvis gnistrer lander i tørt gress kan det bli ild, da har man både verktøy og kunnskap om teknikk. En kan lett tenke seg at denne oppdagelsen ikke er drevet av behovet for å lage ild, men kanskje heller en tilfeldig oppdagelse i forbindelse med utstrakt bruk av flintstein til andre formål. Det er heller ikke gitt at det er samme person som oppdaget gnistene som også fant ut hva det kunne brukes til.

 

På den annen side finnes det også mange eksempler på at oppfinnelser skjer på bakgrunn av konkrete behov, hvor en del av kunnskapen om bruksområde kommer før selve verktøyet. Der hvor behovet for bruksområde drar utviklingen av teknologi i en helt spesiell retning. Vi kan se for oss en tid da det var umulig å krysse hav, men at det likevel var et stort behov for å kunne gjøre det, for å få tilgang på nye landområder. Dette har drevet oss til å utvikle flåter og båter for å oppnå dette.

 

Det er også eksempler på at oppdagelsen skjer ved en tilfeldighet, men at denne tilfeldigheten inneholder begge delene av teknologibegrepet; verktøyet og teknikken. Som i 1895 og oppdagelsen av røntgenstråler. Wilhelm Røntgen eksperimenterte videre for å undersøke hva som skulle til å for å stoppe røntgenstrålen. Det var da han ved en tilfeldighet oppdaget at deler av hans eget skjelett var avbildet på en overflate. Selv om det har skjedd stor utvikling i radiografisk fotografering siden den gang, kan man si at teknikken i all hovedsak fortsatt er den samme den dag i dag som den var da han oppdaget den.

 

Om det er tilfeldig eller ikke, kreves det oftest noen som ser teknologien opp imot nye bruksområder hvor behovene finnes og teknikkene kan raffineres og tilpasses.

 

Utviklingen av teknologi, og da spesielt i metoden, ligger hos oss selv. Noen ganger ligger det til og med i problemene i vårt daglige liv, de tingene vi sliter med eller gremmes over. Det handler som oftest ikke om å komme med nye verktøyer, men heller om å skaffe seg kunnskap og utnytte det som allerede finnes til å gjøre livet enklere. Vi har alle rammer vi lever i hver dag, men innenfor disse finnes det alltid muligheter til å forenkle.

 

Om det er oppdagelser eller behovsdrevet teknologiutvikling som er årsaken, har det alltid ligget i kjernen at det ikke er selve oppdageren som nødvendigvis har drevet utviklingen. I stedet har vi som art en unik evne til å utnytte, nyttiggjøre og se mulighetene i de verktøyene vi omgir oss med. Det kan være en sykepleier som oppdager at pasientene lever lenger ved gode hygieniske omgivelser, en lege som sier at hvis jeg kan se beinene på det bildet, kan jeg også diagnostisere beinbrudd. Vi kan ikke alle være oppdageren, men det kan være hvem som helst av oss som rekker opp hånden i et møte og sier noe som revolusjonerer dagens helsevesen. Det er opp til oss å drive kunnskapen, fra ett behov eller en oppdagelse, videre til teknologi. For det er slik vi alltid har gjort det, og det ligger i vår natur og tidslinje.

0 0