tre kvinner som holder foredrag

Midtveis i prosjektet Min T2D

To år etter at prosjektet Min T2D startet og sju måneder inn i studien har vi gjort oss mange verdifulle erfaringer. Målet med den siste delen av prosjektet er å utvikle en modell som treffer en bredere målgruppe og kan tilbys i alle kommuner, uavhengig av om de har frisklivssentral eller ikke.

Fra forskning til tjeneste

Høsten 2018 ble Helseinnovasjonssenteret kontaktet av Toril Kvisvik som er teamkoordinator ved Lærings- og mestringssenteret i Helse Møre og Romsdal. Hun hadde lest en artikkel fra Senter for hjertetrening (CERG) ved NTNU, om effekten av en viss type trening på hjertehelsen til personer med diabetes type 2. Gjennom grundig innsiktsarbeid i utfordringene fant Helseinnovasjonssenteret problemstillingene interessante og viktige. Dette førte til at senterets FOUI- leder Bjarte Bye Løfaldli tok kontakt med en av forskerne bak artikkelen, Charlotte Ingul, som hadde et ønske om å bringe forskningen sin ut i praksisfeltet.­ Dermed startet arbeidet med planlegging, organisering og etter hvert utarbeidelse av prosjektsøknad og forskningsprotokoll. Samarbeidsprosjektet mottok i 2019 treårig tilskudd fra DAM stiftelsen med Diabetesforbundet som prosjekteier. CERG hadde lang erfaring med studier på trening og hjertefunksjon ved diabetespasienter, og så sammen med senteret behovet for å se diabetespasientene i et mer helhetlig og tilpasset perspektiv. Redusert motivasjon, manglende evne til egenmestring og psykologisk stress er utfordringer hos mange personer med diabetes type 2. I tillegg kan hver enkelt person ha forskjellige behov i møte med disse utfordringene. Derfor kan det være nyttig å kartlegge hver enkelte persons behov og tilpasse tiltak etter det. Prosjektet fikk dermed som målsetting å utvikle en personsentrert og helhetlig tjeneste.

-         Ettersom vi snakket med flere aktuelle samarbeidspartnere og deltakere så vi at engasjementet og behovet for et slikt tilbud var større enn først antatt, både i tjenestene og befolkningen, forteller Mari Mørkeset Sandbakk, prosjektleder ved Helseinnovasjonssenteret.  

 

Bygger videre på frisklivssentralenes metode

Frisklivssentralenes arbeidsmåte er en foregangsmodell når det kommer til lavterskel mestringstilbud, og viste seg å være en opplagt samarbeidspartner. Modellen som prosjektet utvikler er basert på frisklivssentralenes arbeidsmetodikk, med bruk av spørreskjema, målsetting og plan for en 12 ukers periode med oppfølging. Gjennom sin arbeidsmetode er frisklivsveiledernes mål at hver bruker skal finne sine egne argumenter, og at veilederne møter hver enkelt der brukeren er i sin prosess og for den han/hun er. I tilbudet prosjektet utvikler, bygger vi på arbeidsmetoden og ressursene som allerede finnes i frisklivssentralene, og styrker tilbudet med nye arbeidsverktøy og annen relevant kompetanse i kommunene og spesialisthelsetjenesten. Prosjektet er rettet mot personer med diagnostisert diabetes type 2, men det nye tilbudet vil kunne overføres til andre diagnosegrupper og folkehelsetiltak, og vi arbeider nå med å tilpasse tilbudet til en bredere målgruppe.  Kommuner uten frisklivssentral vil kunne tilpasse tilbudet med sine tilgjengelige ressurser.

 

Erfaringer

Niende mars arrangerte vi Midtveis- møte i prosjektet, hvor partnerne i prosjektet fortalte om sine erfaringer. Frisklivssentralene i Hustadvika og Kristiansund kommuner er pilotkommuner i den pågående studien. De har gjort seg nyttige erfaringer med å ta i bruk ny teknologi. PAI (Personal Activity Intelligence), en app som deltakerne har på sin telefon,  har vært et nyttig mål på aktivitet fordi det er motiverende og mange ble mer oppmerksom på å øke intensiteten. I tillegg ser veilederne verdien i å jobbe tverrfaglig rundt brukerne.

 

Kommunepsykolog i Kristiansund, Katarina Eilertsen, har ledet tilbudet med samtalegruppe. Erfaringen hennes er at mange kommer til erkjennelsen at det ikke er så «skummelt» å snakke med en psykolog eller med andre likepersoner i en gruppe. Hun sier at diabetespasienter er som folk flest, og det å gjøre livsendringer; spise sunnere, trene mer eller annerledes, er like vanskelig for diabetespasienter som for andre. Vi vet imidlertid at mange diabetespasienter sliter med depressive tanker, noen har angst eller engstelse knyttet til sykdom, og en del har plager knyttet til vedvarende stress ved å ha en sykdom som diabetes. Det å treffe andre i tilsvarende situasjon kan være betydningsfullt.

 

For utviklingen i prosjektet er det avgjørende å kontinuerlig hente inn tilbakemeldinger, avdekke mangler og få forslag til forbedring. Derfor gjør vi en evaluering med hver av de tre deltakergruppene. Tilbakemeldingene er verdifulle både for den videre utførelsen av studien og utviklingen av tilbudet som vi ønsker å sette ut i drift.

 

Runde 3 starter snart

Vi er svært takknemlige for alle som har deltatt i prosjektet så langt, med planlegging og utførelse av studien, og alle som har vært med som studiedeltakere. I august starter runde 3 og vi er på jakt etter nye deltakere. I tillegg er vi interessert i å høre fra ansatte og ledere i kommuner som ser mulighetene i et lignende tilbud. Som et ledd i spredningen av modellen ønsker vi å starte en ny pilot som involverer flere kommuner og en bredere målgruppe. Hvorfor ikke tilby en lignende tjeneste for andre personer med behov for en livsstilsendring?

 

Ta kontakt med oss om du ønsker å bidra!

 

Kontaktperson: mari@helseinnovasjonssenteret.no

 

Under kan du se opptak av møtet og bilder fra dagen. 

 

0