Menneskemøter

Under korona møtes vi litt sjeldnere ansikt til ansikt, og oftere digitalt. Kanskje er det da vanskeligere, men viktigere, å oppnå nære og gode menneskemøter?

Noen menneskemøter registrerer vi knapt, mens andre setter spor. Møter kan sette i gang gode, dårlige eller undrende følelser, - både underveis og etterpå. Måten vi møter hverandre på, definerer hva vi får ut av det, - utfallet. Hvor bevisste er vi dette samspillet?  

Muntlig og skriftlig språk, kroppsspråk og kontekst

Muntlig og skriftlig språk, kan formidle de nydeligste fortellinger, flotte taler og dikt som gir oss gåsehud, tårer, sinne, uro eller bitterhet. Språk kan skape makt og gi avmakt, det kan formidle sannheter, og løgner.

Kroppsspråk er noe vi er mer ubevisst, men som har større betydning enn det vi sier muntlig. Kroppsspråk kan gi muligheter for de som ikke har verbalt språk eller snakker et annet språk, til å utrykke seg. Kroppsspråk kan også forsterke eller motsi det du formidler gjennom verbalt språk. Alle har nok hørt at kroppsspråk kan si mer enn tusen ord? Og hva er bedre å få enn et vennlig smil? Eller vondere enn å ikke bli sett, av noen du kjenner godt?

Kontekst handler om tid, sted og rom, sammenhengen en befinner seg i. Er det møter i privat, offentlig eller faglig sammenheng? Deltar du på en samling for tørrlagte alkoholikere, overgrepsutsatte eller en trimgruppe, ligger det en del informasjon i konteksten som gjør at en slipper fortelle og forklare så mye. Man står i en ramme som gir et eget meningslag til situasjonen og forståelsen av hverandre.   

Å se hverandre

Nasjonalt kompetansemiljø for utviklingshemming (NAKU) skriver noe viktig: «En styrking av personens språkferdigheter og evne til samspill, vil påvirke alle funksjoner i livet. Det handler om noe så viktig som «å se, og å bli sett». Å bli sett og forstått slik man er, er helt grunnleggende for menneskers opplevelse av livskvalitet og verdighet. Å se og forstå verden rundt seg best mulig er også viktig for å gjøre egne valg, kanskje sammen med gode nærpersoner.»

Uansett hvem vi møter og hvilket språk de snakker, ønsker alle å bli sett og forstått. I de fleste religioner og livssyn er det en leveregel om å være mot andre som du selv ønsker å bli behandlet. Å bli sett og lyttet til, gir oss gode følelser. Da åpner vi opp, og gode menneskemøter kan skapes. Den menneskelige nærhet gir oss muligheten for felles forståelse og kunnskap om hverandre.  

Grete Marie Skau (2007) har skrevet; «Når vi kommuniserer bringer vi vårt verdigrunnlag, menneskesyn, våre holdninger til oss selv og andre, vår livserfaring, vår kunnskap og vår innsikt til utrykk. Vi kan ikke komme lenger i vår kommunikasjon enn vi er kommet i vår utvikling som menneske.»

Når vi møter et annet menneske må vi være klar over egne fordommer, oppfatninger, våre egne sannheter og komplekser. Dette påvirker våre inntrykk av den andre. Her er det viktig å huske på at du kan ikke endre den du møter. Du kan bare endre hvordan du tenker, om den du møter, og slik påvirke utfallet av møtet. Kanskje lar du deg provosere, eller føler deg underlegen. Egentlig kan det være at den du møter har det vanskelig, har en dårlig dag, er sliten eller påvirket av noe utenfor det du oppfatter. Hold da fast i det åpne. Forhold deg åpen. Og stå i det. Å lukke døra etter et hurtig førsteinntrykk, gir ikke forståelse, innsikt eller relasjon. 

Reelle behov kan ikke forstås uten gode menneskemøter

Velferdsstaten Norge er bygd på solidaritet. I vårt samfunn skal alle ha tilhørighet og verdighet, uansett hvem vi er. Klarer vi ta med oss dette inn i alle små, menneskelige møter, vil vi kunne lære om hverandre og kanskje erfare hvor viktig det er at vi er forskjellige.

Skal man utvikle framtidens helsetjenester sammen må vi se og forstå hva som er viktig for den enkelte. Uten å høre og forstå reelle behov hos bruker, blir det ingen reell brukermedvirkning. Ved Helseinnovasjonssenteret er samhandling ett av våre hovedfokus. Når vi handler og skaper sammen, må ulike aktører lytte til hverandre. Brukere, eksperter og fagfolk bryner seg skulder ved skulder. Er man åpen for det, kan «sannheter» bli noe annet etter en samskapingsprosess. Løsningene blir mye bedre og mer treffsikre når de som står med skoa på kan fortelle hvor det trykker. Vi kan ikke innhente brukerbehov og løse problem om vi bare skal tro og ikke forstå. Det er ikke uten grunn at det er best å skape sammen. Da kan innovasjon skje, for det er få som faktisk har klart store ting helt alene.

La oss øve oss på å møte hverandre åpent

Å snakke med, og ikke snakke om. Det har jeg erfart er viktig å hele tiden være bevisst. Jeg er vernepleier og jeg har arbeidet med flere personer som mangler verbalt språk, men som er gode på å kommunisere. De er likevel mer avhengige av at de rundt hører og forstår deres språk. Dette er gjenkjennbart også i kommunikasjon mellom andre lag og grupper i befolkningen, nettopp at man har ubalanse i maktforhold, fordommer og forutinntatthet, og dermed oppnår vi ikke god kommunikasjon. Ikke bare medfører dette at mye informasjon og kunnskap kan gå tapt, men gapet mellom ulike grupper og lag kan bli større.

Så hvordan er du i møte med andre? hvordan ønsker du selv å bli møtt, og møter du andre på samme måte? Min erfaring er at det er viktig å bli bevisst egne fordommer og forutinntatthet. Lytt og vær interessert i den du møter. Tenk over hva det er du selv formidler og om du framstår slik du ønsker. Observer deg selv istedenfor å finne feil eller mangler med den andre.

Jeg tror veien til et varmere samfunn ligger i de små, gode menneskemøtene. Der vi faktisk ser, lytter og prøver fange budskapet den andre ønsker å sende. Lykke til i ditt neste møte!