Hvordan bruke kjernerollemodellen?

Et refleksjonsverktøy for profesjonelle hjelpere

Atle Ødegård er professor ved Høgskolen i Molde og er tilknyttet Helseinnovasjonssenteret som spesialrådgiver. Sammen med sine kolleger May Østby og Ole David Brask, har han utviklet Kjernerollemodellen. Dette er en modell som kan være til hjelp for profesjonelle som arbeider innen helse- og sosial tjenestene gjennom å gi økt forståelse av egne roller i samspill med andre. Modellen har fått oppmerksomhet for å være godt forankret i praksis og et refleksjonsverktøy aktuelt for mange ulike profesjoner. Derfor har vi utfordret Atle til å forklare modellen og hvordan den kan brukes.

Hva er essensen i kjernerollemodellen?

Det mest sentrale er at vi som profesjonelle hjelpere forholder oss til veldig mange personer –hver eneste dag. Det er en strøm av hendelser og de fleste hjelpere vil nok oppleve sin arbeidssituasjon som ganske kompleks. Ofte skjer det mye i løpet av en arbeidsdag og det er ikke alltid gitt hva som er de beste løsningene i ulike praksissituasjoner. Kjernerollemodellen bidrar til å tydeliggjøre hvilken rolle den profesjonelle hjelperen har til enhver tid. Kort fortalt betyr dette at den profesjonelle hjelperen må kunne reflektere over hvordan hen opptrer i møte med andre. Modellen er bygget på to dimensjoner som er sentrale i den profesjonelles daglige arbeid og hjelperrolle. Disse dimensjonene har vi kalt «individ-system» og «handling-samhandling». Noen ganger arbeider den profesjonelle hjelperen med en person, mens andre ganger kan det være mange personer involvert – eller «hele systemer». Samtidig vil det noen ganger være behov for å «handle» - vi kan si at hjelperen tar styring over situasjonen. Andre ganger er det viktigere og riktigere at hjelperen inntar en lyttende, likeverdig og samhandlende rolle. Når vi kobler de to dimensjonene får vi fire roller, som vi har kalt ansvarsrollen, partnerrollen, brobyggerrollen og pådriverrollen (som du kan se i figuren). Når hjelperen inntar en ansvarsrolle vil hen altså være handlende på et individnivå, og tilsvarende samhandlende på individnivå i en partnerrolle. Det vil altså være en ganske stor forskjell, ikke minst for brukeren/pasienten, om en hjelper tar styringen eller inntar en samhandlende rolle. I tillegg vil det være situasjoner der hjelperen jobber sammen med mange andre på en samhandlende måte – dette har vi kalt brobyggerrollen. Et eksempel kan være når mange hjelpere deltar i en ansvarsgruppe sammen med mange andre – der målet er å finne gode løsninger på et eller annet problem. Til slutt kan det være situasjoner der hjelperen må ta ansvar på et systemnivå – for eksempel si fra til ledelsen om noe som burde være annerledes. Denne rollen kaller vi pådriverrollen.

Hvorfor kan denne modellen være nyttig i praksis?

Et helt sentralt og avgjørende argument er at alle som arbeider som profesjonelle hjelpere må kunne reflektere og begrunne hva de gjør og hvorfor. Kjernerollemodellen er ment som et verktøy for å hjelpe hjelperen! Tanken er at jo mer reflektert en hjelper er jo bedre vil det være både for hjelperen selv og ikke minst de hen samarbeider med – det være seg brukeren/pasienten, pårørende eller andre i brukeren/pasientens nettverk og andre profesjonelle samarbeidspartnere.

Hvordan bruker man modellen?

Modellen brukes først og fremst som et refleksjonsverktøy. Vi kan alle se for oss hjelpere som inntar «feil» rolle i en gitt situasjon. Ingen vil like om en hjelper tar over alt ansvar dersom situasjonen tilsier at brukeren/pasienten selv burde bestemme. Den profesjonelle hjelperen kan bruke modellen til å reflektere underveis i en situasjon hen er i – eller bruke den til å planlegge en situasjon hen skal inn i. Sentrale spørsmål å stille seg vil kunne være: «Hvilken rolle eller hvilke roller vil jeg mest sannsynlig være i når jeg møter Ola eller Kari»? Det vil også ofte være nyttig å bruke modellen som et refleksjonsverktøy etter en praksissituasjon: «Hva skjedde – hvilken rolle hadde jeg - burde jeg inntatt en annen rollen i den aktuelle situasjonen»? «Hvilke muligheter kunne i tilfelle ha åpnet seg?»

Hva slags gevinst kan det gi i arbeidshverdagen og i samhandling med andre? 

Vi vil si at modellen først og fremst bidrar til at hjelperen blir mest mulig tydelig – for seg selv og andre. Med det mener vi at hjelpere gjennom å være bevisst på hvilken rolle hen har til enhver tid – også bidrar til best mulig hjelp. Noen ganger vil det også være mye bedre at hjelperen samarbeider med andre rundt brukeren/pasienten – enn på et individnivå. Det er situasjonen som avgjør hvilken rolle hjelperen til enhver tid bør ta. Ofte vil det være behov for å innta flere roller i løpet av en praksissituasjon.

Kjernerollemodellen har fått oppmerksomhet blant annet for sin anvendelighet og praksisforankring.  Den brukes på veldig mange profesjonsutdanninger og etter hvert også på mange praksisplasser i Norge. Modellen er beskrevet utførlig i to bøker som er utgitt i 2016 og 2021. Hvis du vil lese mer om kjernerollene se kjerneroller.no