Digitale data og praktisk arbeid hånd i hånd

Bidragsytere fra NTNU, SINTEF, USHT og VitalThings gikk i dybden og deltagerne bidro aktivt på workshop på Helseinnovasjonsseminar i Kristiansund nylig. Over 50 deltagere var samlet med et tydelig engasjement for hvordan vi kan utvikle en mer proaktiv helsetjeneste.

Helseinnovasjonssenteret og KNN inviterte 7.november til Helseinnovasjonsseminar. Temaet for dagen var Tidlig oppdagelse av forverret tilstand - digital og praktisk tilnærming hånd i hånd. Viktige fokus gjennom dagen var forebygging av sykdom og visualisering og bruk av data for å utvikle bedre tjenester.

Professor emeritus Anders Grimsmo ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, NTNU, åpnet seminaret med et overordnet blikk. Han tok for seg tidlig identifisering, proaktive intervensjoner og forebygging i arbeid med eldre. Grimsmo påpeker at mange seniorer i dag er friske langt opp i høy alder. Av mennesker i Norge over 85 år så er det bare rundt 5% som er hjelpetrengende i stor grad. Ser vi på 90 års alder og over, så er det bare 5-6 % som ikke er det. Mange av oss vil derfor kunne nyte en fase som «sprek pensjonist» før vi går inn i en fase med dårligere funksjon og flere sykdommer. Da bør fokuset være på den enkeltes potensiale for forbedring. Hva kan vi gjøre for at denne personen skal ha det så godt som mulig i hverdagen fremover? Preventive tiltak får også for lite fokus. Fallforebygging kan faktisk være et viktigere tiltak enn å regulere blodtrykket hos mange eldre. I forhold til helse- og velferdsteknologi hadde Grimsmo viktige refleksjoner om fremtidens teknologi. Fordi selvtillit og mestring ofte reduseres med alder og sykdom må vi ta hensyn til hva som oppleves som nyttig og trygt for brukeren. Evnen til å snakke varer lengre enn fingerferdighet, så fremtidens teknologi bør basere seg på at brukeren kan gi muntlige kommandoer og snakke med teknologien.

Stephan Kristensen, helseingeniør hos Helseinnovasjonssenteret, fikk oss til å reflektere over verdien av visualisering ved å ta et historisk skråblikk på hvordan mennesker har visualisert med bilder og figurer opp igjennom tidene. Å se, tegne og forme er sentralt for vår oppfattelse, forståelse og læring, og budskapet i et bilde kan behandles og forstås mye raskere enn tekst. Å visualisere er veldig sentralt nå i en tid hvor vi har mange digitale data som vi kan bruke til for eksempel å forutsi hendelser, diagnostisere eller planlegge. Da kan dataene mates inn i analyseverktøy som kan gi oss visuelle modeller å jobbe videre med.

Bjarte Bye Løfaldli, FoUI- leder ved Helseinnovasjonssenteret, tok dette videre i moderne forskning og viste viktigheten og nytten av å visualisere data. Bjarte ga en innføring i funksjonell nevroanatomi og tok for seg hjernens oppbygging fra menneske til rotte og innsekt. Han viste frem en video med datavisualisering av blant annet hvordan nevroner snakker i en rottehjerne på leting etter kjeks. Dette sier noe om hvilke deler av hjernen som er aktive når rottene orienterer seg rundt, en relevant innsikt knyttet til forskning på stedssansen og sykdom som Alzheimers. Overordnet kan vi si at datavisualisering er et viktig verktøy for å forstå forskningsfunn bedre. Ved hjelp av visualisering kan data, små og store, skapes om til et forståelig bilde. Visualisering av data i forskning er verdifullt for formidling av resultat og forståelse av funn som kan bygge ny kunnskap.

Bruk av data er også sentralt i Helseinnovasjonssenterets prosjekt Økt forskning for økt kunnskap. Her søker vi å sikre og bruke data fra velferdsteknologi til å utvikle bedre tjenester ut fra brukerens behov. Data om når og hvor ofte brukeren trykker på for eksempel en trygghetsalarm kan si noe om både brukerens hjelpebehov og hvordan tjenesten kan planlegge og ressurssette bedre. I dette prosjektet utvikles det nå en dashboard- løsning som nyttiggjør dataene i en visuell plattform som kan gi økt kunnskap og bedre beslutningsgrunnlag i tjenesten. Knyttet til dette prosjektet fikk deltagerne bidra med innspill gjennom en workshop og gruppearbeid. Her ble gruppene utfordret til å mene noe om hvilke muligheter det ligger i ulike former for visualisering. Innspillene blir tatt med tilbake til prosjektet.

Jeanette- Christin Hanneseth Størseth, Torill Aarskog Skorpen og Ronald Båtnes fortalte om sitt arbeid i USHT Møre og Romsdal. USHT står for Utviklingssenter for Sykehjem og Hjemmetjenester, og USHT bidrar til å styrke kvaliteten i helse- og omsorgstjenestene gjennom fag- og kompetanseutvikling og spredning av ny kunnskap, nye løsninger og nasjonale føringer. De snakket om pasientsikkerhetsprogrammet I trygge hender 24/7, tidlig oppdagelse av forverret tilstand, fra individuelle ferdigheter til fullskala simuleringstrening, ProAct kurs, ABCDE- algoritmen (verktøy for strukturert pasientobservasjon), NEWS skåringsverktøy for å få oversikt over alvorlighetsgrad i en persons fysiologiske tilstand og ISBAR sjekkliste for kommunikasjon rundt pasientbehandling. De snakket også om hvordan gjennomføre kurs, og innføring av utstyrssekk i hjemmetjenesten. De hadde en oppfordring til kommunene om å innføre simuleringstrening i kompetanseplanen, og trakk fram Stryn som et godt eksempel. Ronald Båtnes snakket om Simcare og viktigheten av å skape simulerte realistiske situasjoner for at helsepersonell skal få øve seg på konkrete situasjoner. Han åpnet med å dele erfaringer fra feil han selv hadde gjort som intensivsykepleier, for å fremheve betydningen av trening.

Trond Størseth fortalte hvordan de jobber på SINTEF Research Group Medical Technology, og fremhevet spesielt at behovet alltid kommer fra kirurgene som er brukerne av utstyret de utvikler. Her jobber de spesielt med Ultrasound and Image-guided Therapy (USIGT), som produserer over 30 publikasjoner årlig. USIGT bruker kunstig intelligens (AI) blant annet for å lokalisere kreftsvulster og studere bein og føflekker. Størseth omtalte ultralyd som det nye stetoskopet - et lite, håndholdt ultralydinstrument kan brukes av ikke- faglært personell ute i distriktskommuner. Han fremhevet problematikken med at vi i Norge har gode helsedata, men at byråkratiske prosesser hindrer oss i å bruke data. Det kan ta årevis, og andre land forbigår oss på forskningsfeltet fordi vi blir sittende fast i byråkratiske prosesser. Han fremhevet likevel at GDPR og lignende er bra for samfunnet.

Alf Bogen, sjef for innovasjon i VitalThings åpnet sitt innlegg med en historie om når han var barn og oppfinner. Han reflekterte over at de fleste mennesker mister sine skapende, kreative og nysgjerrige kvaliteter ettersom de blir voksne. Han fortalte om sin egen gründerhistorie med flere selskap og om innovasjonsdrevet entreprenørskap. Som gründer har Bogen vært med å utvikle Somnofy, et produkt som måler søvnkvalitet ved hjelp av en avansert sensorteknologi som måler blant annet puls og respirasjonsrate. Dette apparatet som kan stå ved sengen mens du sover er nesten like nøyaktig som medisinsk undersøkelse, polysomnografi (treffer 90% sammenlignet med dette).

Vedlagt finner du presentasjoner fra seminaret og bilder fra dagen.

Presentasjoner seminar
0 0