Digital hjemmeoppfølging – nyttig for hvem?

Perspektivmeldingen (2021) fremhever at når vi skal forberede samfunnet på fremtiden så handler det om å ta vare på det som fungerer godt og samtidig gjennomføre forandringer, slik at vi endrer samfunnet til det bedre. Digital hjemmeoppfølging (DHO) blir ett blant mange tiltak som skal bidra til en mer bærekraftig omstilling i helsetjenestene. I dette blogginnlegget ser vi nærmere på hva man ønsker å oppnå ved innføring av DHO og hva erfaringene så langt viser. 

Digital hjemmeoppfølging
«Å følge opp pasientene hjemme» er et begrep som illustrerer hva som ligger til Digital hjemmeoppfølging. DHO kan også forstås som en organisert modell for å tilby og utføre medisinsk behandling til pasienter hjemme når sykehusopphold ikke lenger er nødvendig. Frem til høsten 2020 ble DHO omtalt som medisinsk avstandsoppfølging. Begrepet DHO ble først nevnt i Nasjonal helse- og sykehusplan 2020 -2023 og den nye begrepsbruken ble relativt raskt tatt i bruk. Siden lik begrepsbruk i helsesektoren er hensiktsmessig, støttet Helse- og omsorgsdepartementet endring av begrepet til digital hjemmeoppfølging.

Det foreligger ulike definisjoner av DHO. Vi benytter her en definisjon som foreligger i en rapport fra de regionale helseforetakene;

«Digital hjemmeoppfølging innebærer at hele eller deler av et behandlingstilbud foregår uten fysisk kontakt, der dialog og deling av data mellom pasient/bruker og behandler(e) skjer digitalt» (Helsedirektoratet, 2021 s. 8). 

I grove trekk kan man si at DHO handler om at pasienter følges opp på avstand ved hjelp av teknologiske løsninger. I tillegg gis medisinskfaglig støtte og veiledning ut fra egne behov etter en egenbehandlingsplan, som er utarbeidet sammen med pasienten. Målet er bedre helse og bedre pasientopplevelse gjennom rettet bruk av helsefaglige ressurser, der pasienten selv tar en aktiv rolle. Antakelsen er at dette vil redusere eller utsette behov for helsetjenester (Helsedirektoratet, 2021). DHO foregår i samarbeid mellom pasienter, fastlege, kommunehelsetjeneste og spesialisthelsetjenesten. Planen som utarbeides skal beskrive hvordan en pasient skal følges opp, hva man selv kan gjøre og hvilke tiltak som kan igangsettes om helsetilstanden endres. Tanken er blant annet at DHO skal kunne bidra til at pasientene opplever økt egenkontroll og trygghet i situasjonen (Hauvik & Eines, 2019).

I forbindelse med innføring av nye pasient- og tjenesteforløp så er det en rekke forhold som må testes og kvalitetssikres. Dette vil gjelde alt fra kunnskap om effekter og gevinster for brukerne, til redusert ressursbruk for helsetjenesten og innretning/organisering av tilbudet. Både teknologiske avklaringer og samhandlingsstrukturer må gjennomgås. Hensikten med utprøvingen av DHO som Helsedirektoratetet har gjennomført i perioden 2018 – 2021 har vært å kvalitetssikre tilbudet, som er en del av Nasjonalt velferdsteknologiprogram. Rapporten fra utprøvingen foreligger nå og gir et godt kunnskapsgrunnlag for at DHO skal bli en effektiv del av helse- og omsorgstjenesten. Blant annet har utprøvingen dannet grunnlag for forslaget til nasjonale faglig råd for etablering og gjennomføring av DHO. Nasjonale faglige råd er nå ute på høring og det tas sikte på at disse vil være klar fra høsten 2022.

Pandemien aktualiserte både digital oppfølging av pasienter og hjemmemonitorering. Etter hvert er det mange som har testet ut DHO og for å kunne øke utbredelse ansees erfaringsutveksling og kompetansedeling som viktig. I den sammenheng gjennomfører Nasjonalt senter for e-helseforskning en webinarserie om DHO der det skapes en felles møteplass for primær- og spesialisthelsetjeneste og FoU-miljø. Ved at ulike aktører som kommuner, sykehus, brukerorganisasjoner og forskere deler sine erfaringer, skaper man et godt grunnlag for innsikt i hva som kreves for innføring, videre utvikling og spredning av DHO. Ved at helsetjenesten flyttes hjem til pasienten må det nødvendigvis medføre organisatoriske endringer, teknologisk tilrettelegging, kompetanseheving og et godt etablert samarbeid mellom de involverte for at det skal gi ønsket effekt for den enkelte interessent.

Selv om dette tilbudet er relativt nytt og medfører store endringer, har det mye å tilby for både pasienter, pårørende og tjenestene.  

DHO for pasienten
I utprøvingen av DHO har målgruppen vært pasienter med kroniske sykdommer med medium til høy risiko for forverring av sin tilstand, reinnleggelse på sykehus eller økt behov for helse- og omsorgstjeneste. Kroniske sykdommer som diabetes, kols, hjerte-karsykdommer, psykiske lidelser og kreft ble sett på som aktuelle for DHO siden disse målgruppene gjerne har flere diagnoser og sammensatte behov for oppfølging av sin sykdom. Erfaringene er at man gjerne kan ta utgangspunkt i noen få diagnosegrupper initialt, men at man vektlegger mer et større behovsbilde som egner seg for DHO oppfølging. Tidspunktet for når i sykdomsforløpet man tar i bruk DHO vil ha innflytelse på helsegevinstene for pasientene.

Studier viser at pasienter i mange faser av sitt sykdomsforløp har det bedre hjemme i egne omgivelser enn eksempelvis på sykehus. DHO betinger at pasienten involveres i gjennomføringen av helsehjelpen, som igjen vil kunne bidra til bedre behandling. Blant annet ved at det antas at pasienter med god innsikt i egen sykdom i større grad vil etterspørre og motta helsehjelp som er godt tilpasset deres behov. Når pasienten følger med på egne målinger og foretar vurderinger i forhold til egenbehandlingsplan blir de mer delaktig i oppfølging av sin egen helse. Brukerne opplever at de får økt kunnskap om egen sykdom og helse. Dette i kombinasjon med at de har noen å kontakte hvis det er noe de er usikre på, gjør at de opplever trygghet ved digital hjemmeoppfølging.

I evalueringsrapporten fra utprøving av DHO fremkommer det at brukerne opplever bedre kontroll over egen helsesituasjon, samt en økt forståelse av kroppens signaler og symptomer.

Selv om mange pasienter opplever DHO som hensiktsmessig for sin oppfølging og behandling vil den ikke egne seg for alle. God vurdering av hvem som kan delta og hvilken fase av sykdomsforløpet som best egner seg, er viktig for å sikre at pasienten skal profitere på oppfølging ved hjelp av DHO.

DHO for pårørende
Pasientens velbefinnende er viktig for den pårørende. Mange pårørende ivaretar også en omfattende omsorg for sine nærmeste. Noen ganger kan omsorgsrollen bli for krevende og det kan innvirke på den enkelte pårørende sin psykiske og fysiske helse. Reaksjoner kan vise seg som angst og depresjon, stress og lav mestringsfølelse. Manglende kunnskap om sykdommen og hvordan den skal følges opp vil ofte skape utrygghet og bekymring for den syke. Erfaringene tyder på at pårørende kan oppleve økt trygghet og at de får en bedre forståelse av sykdommen ved innføring av DHO. Ved å få innblikk i målinger og symptomrapportering får de pårørende en forståelse for pasientens grenseverdier og gjennom egenbehandlingsplan innsikt i hvilke tiltak som utløses. I tillegg ligger det en sikkerhet hos pårørende i å vite at andre også vurderer og følger opp pasientens målinger og rapporteringer. Dette bidrar også til trygghet og avlastning for pårørende som bor langt unna.

I erfaringsrapporten fra utprøvingsprosjektet i Bodø kommune fremkommer det at pårørende har fått en lavere terskel gjennom DHO i kontakt inn mot kommunehelsetjenesten enn før. En av grunnene for dette er fordi tjenesten har åpnet opp for andre typer kommunikasjon inn til DHO. Mange pårørende opplever også DHO som en støttefunksjon når de har behov for en samtale med helsepersonell for råd eller som en samtaleparter.

Det er derfor essensielt at pårørende forstår formålene med DHO og er villig til, så langt det er mulig, å delta aktivt i prosessen. 

DHO for kommunehelsetjenesten

Digital hjemmeoppfølging innebærer i praksis at pasienter kan følges opp av helse- og omsorgstjenesten i sine hjem. Kommunehelsetjenesten står overfor store kapasitetsutfordringer i årene fremover både i tilgjengelig kompetanse og personell og volumvekst i behovet for tjenester. Satsning på velferdsteknologi er ett av de tiltakene som man forventer skal kunne frigjøre ressurser i helse- og omsorgstjenesten. Når det gjelder DHO som del av velferdsteknologien så har man forventninger til at den skal:

• Bidra til å unngå eller utsette behov for tjenester
• Redusere bruken av tjenester som pasienten allerede mottar
• Unngå eller utsette økt bruk av tjenester pasienten allerede mottar

Sluttrapport fra nasjonal utprøving 2018-2021 viser at DHO skaper nye former for relasjoner med brukere, pasienter og de fellesskapene den inngår i og har endret måten helsepersonell samhandler på. Andre funn er indikasjon på at det er lavere dødelighet blant brukere av DHO sammenlignet med kontrollgruppen. Helsepersonell opplever at DHO har gitt dem god oversikt over brukerne, samt god beslutningsstøtte ved oppfølging. Kommunene har opplevd at bruk av DHO har bidratt til en mer bærekraftig helsetjeneste, der helsepersonellressurser benyttes mer effektivt. DHO kan tilpasses mange formål og brukergrupper, og gir brukerne nærhet til helsetjenesten. Den samfunnsøkonomiske analysen viser imidlertid at DHO kan bli en kostbar tjeneste hvis den ikke innrettes på en effektiv måte.

Det er vanskelig å si hvilken organisering som vil passe i hver enkelt kommune, og det er derfor viktig å komme i gang samtidig som man justerer underveis utformingen av tjenesten.

DHO for spesialisthelsetjenesten

For å skape helhetlige og sammenhengende pasientforløp i oppfølging av brukere og pasienter må de ulike aktørene i tjenesten samarbeide og ha en forståelse for hverandres roller og ansvar. Erfaring fra nasjonal utprøving av DHO har ikke i tilstrekkelig grad bidratt til samhandling og informasjonsdeling mellom de ulike deler av helsetjenesten.

Spesialisthelsetjenesten har en viktig rolle i utredning, behandling og anbefaling av tiltak av pasientens symptomer og sykdomsforløp. Vedvarende bedring eller stabilitet av pasientens sykdom og som ved behov kan justeres med mindre innsats enn før, er et ønskelig senario fra sykehusene. Ved å ha tilgang til et utvalg av pasientrapporterte data, måleverdier og utvikling av disse over tid kan spesialisthelsetjenesten få et bedre grunnlag å vurdere pasientens tilstand ut ifra. Dette betinger også en tydelig ansvars- og rollefordeling mellom de tjenestene som får tilgangen til dataene. Manglende informasjonsdeling mellom kommune- og spesialisthelsetjeneste på grunn av at man bruker ulike systemer, har vist seg som en barriere for utveksling av data. Deltakelse av sykehusets spesialister i pasientens egenbehandlingsplan fører til en helhetlig pasientoppfølging, selv om det også her kan være utfordrende å ha en enhetlig digital tilgang. Flesteparten av pasientene som behandles på sykehus er ikke tilknyttet den kommunale helsetjenesten og det vil være et begrenset utvalg av pasienter med DHO oppfølging. Samtidig så ser det ut til at DHO kan bidra til å unngå akutte sykehusinnleggelser ved at man blant annet avdekker tegn til forverring tidligere enn før. Økt trygghet for pasientene i kombinasjon med et mer helhetlig pasientforløp er viktige incitamenter for at spesialisthelsetjenesten aktivt inngår i samarbeidet om implementering av DHO. De lovpålagte samarbeidsavtalene kan ivareta det formaliserte samarbeidet om implementering av DHO.

Sammendrag 
Digital hjemmeoppfølging (DHO) blir i økende grad tatt i bruk som et aktivt hjelpemiddel i oppfølging av pasientens sykdom slik at det skal gi gevinster for både pasienter og helsetjenesten. For å realisere samfunnsgevinsten som forventes av DHO bør det inngå som et mer systemisk helsetilbud. Da må videre satsning styrkes parallelt med at ulike barrierer for innføring reduseres. DHO er et tilbud som under gitte forutsetninger gir fordeler både for pasient, pårørende, kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.

Referanser
Fløystad Eines, Trude , og Stine Haukvik. 2019. «Slik kan ny teknologi gi økt trygghet i hjemmet.» Sykepleien Forskning, Mai.

Helse- og omsorgsdepartementet. u.d. «Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (helse-og omsorgstjenesteloven).»

Helsedirektoratet. 2021. «Digital hjemmeoppfølging - Sluttrapport fra nasjonal utprøving 2018 - 2021.» Oslo.

Helsedirektoratet. 2022. Kvikk-guide til Digital hjemmeoppfølging. Kommunes sentralforbund.

—. 2019. Velferdsteknologi: Nasjonalt velferdsteknologiprogram. 4 April. Funnet April 12, 2022. https://www.helsedirektoratet.no/tema/velferdsteknologi/velferdsteknologi.

Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo. 2022. Evaluering av utprøving av digital. Sluttrapport, Oslo: Oslo Economics, Nasjonalt senter for distriktsmedisin, UiT Norges arktiske universitet.

Nasjonalt senter for e-helseforskning. u.d. Webområdet for Nasjonalt senter for e-helseforskning. Funnet Mars 12, 2022. https://ehealthresearch.no/.

Illustrasjon: Andrea Valeria Farfan