Omstilling i helse- og omsorgssektoren

Bakgrunn, behov og formål

Kommunale helse- og omsorgstjenester står overfor store utfordringer som følge av demografiske endringer, økende tjenestebehov og rekrutteringsutfordringer. Samtidig blir de økonomiske rammebetingelsene stadig strammere. Dette krever nye prioriteringer, økt mobilisering av innbyggernes egne ressurser og bedre utnyttelse av tilgjengelige samfunnsressurser.

For å kunne gjøre gode veivalg og prioriteringer er det behov for en helhetlig gjennomgang av kommunenes helse- og omsorgstjenester. Prosjektet omfatter tre delprosjekter:For å kunne gjøre gode veivalg og prioriteringer er det behov for en helhetlig gjennomgang av kommunenes helse- og omsorgstjenester. Prosjektet omfatter tre delprosjekter:

1. Kartlegging og beskrivelse av tjenestetilbudet i 14 kommuner (fullført).

2. Analyse av kostnader knyttet til kommunale helse- og omsorgstjenester i Møre og Romsdal i perioden 2020–2022 (fullført).

3. Utvidet analyse av tjenesteproduksjonen i kommunale helse- og omsorgstjenester i Møre og Romsdal i perioden 2020–2025 (pågår).

Metode

Datagrunnlaget ble hentet fra Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR), SSB, KOSTRA, Helsedirektoratet og Lovdata for 2021. Informasjonen ble samlet i en felles oversikt for alle kommunene og deretter tilpasset den enkelte kommune som grunnlag for dialog og verifisering i møter. Datamaterialet ble revidert etter tilbakemeldinger fra kommunene. Rapporten oppsummerer de viktigste funnene.

Målgruppe

• Kommunal ledelse med ansvar for helse- og omsorgstjenestene.

• Ansatte i helse- og omsorgstjenesten.

• Innbyggere og andre interesserte.

Gevinster og resultater

Kartleggingen identifiserte 76 ulike helse- og omsorgstjenester, hvorav 53 er lov- eller forskriftsfestede.

Kommunene har i hovedsak de samme lovpålagte oppgavene uavhengig av størrelse, geografi og organisering. Samtidig er det betydelig rom for lokale tilpasninger i hvordan tjenestene organiseres og leveres.

Mangfoldet av tjenester stiller store krav til koordinering og samhandling internt i helse- og omsorgstjenesten. I tillegg er det behov for tett samarbeid med andre kommunale sektorer, spesialisthelsetjenesten og andre eksterne aktører.

Kartleggingen viser at det finnes begrenset informasjon om hva innbyggerne selv kan gjøre for å styrke egen helse, og hvilke forventninger som stilles til egeninnsats og mestring.

Det er generelt god sammenheng mellom kommunenes overordnede planer og de fagspesifikke planene innen helse og omsorg.

Arbeidet med omstilling er i gang i mange kommuner, men skjer ofte gjennom enkeltstående tiltak fremfor som en del av en helhetlig strategi.

Kommunene viser stor vilje til å lykkes med nødvendig omstilling, men mange opplever utfordringer knyttet til tempo, kapasitet og gjennomføring av helhetlige endringsprosesser.

Rapporten oppsummerer sentrale innsatsområder for framtidig omstilling av helse- og omsorgstjenestene.

Veien videre

Kommunene etterspør ny kunnskap, støtte og verktøy for å håndtere de omfattende omstillingsprosessene de står i. Tiden fram til effekten av tiltak må realiseres er begrenset, samtidig som tilgjengelige ressurser i økende grad brukes til å håndtere vekst i tjenestebehovet.

For å lykkes med omstillingen blir samarbeid, erfaringsdeling og felles læring på tvers av kommuner stadig viktigere. Kommunene peker også på behovet for differensiert støtte, fra tydeligere statlige prioriteringer og rammer til sterkere involvering av innbyggere og lokalsamfunn i utviklingen av framtidens tjenester.

Samarbeidspartnere

Aukra, Aure, Averøy, Bodø, Gjemnes, Hustadvika, Kristiansund, Molde, Rauma, Rindal, Smøla, Sunndal, Surnadal og Tingvoll kommune, samt KS, Helsedirektoratet og Helseinnovasjonssenteret.

Kontaktpersoner

Seniorrådgiver Geir Dagfinn Sylte.