Eldre deltaker: Jeg kjenner på en lykkefølelse

Hvordan kan dans påvirke helsen og livskvaliteten til eldre mennesker?

Nylig gjennomførte Steps dansekollektiv sin andre workshop, med refleksjoner og intervjuer etterpå.  

- Først skal vi fokusere på pusten, sier danselærer Gøril Roesen og smiler varmt til de åtte deltakerne i salen.  

Hun og Tendai Makurumbandi ved Danskekraft Kompetansesenter leder prosjektet Steps Dansekollektiv, et samarbeid mellom Møre og Romsdal fylkeskommune, Røde Kors, Helseinnovasjonssenteret, NTNU, Høgskolen i Molde og en gruppe eldre deltakere.  

Målet er å utvikle et helsefremmende dansetilbud for eldre og legge grunnlag for en fremtidig intervensjonsstudie som skal dokumentere effekten av dansen. 

I Norge øker andelen eldre og det vil gi samfunnsmessige utfordringer. Eldres helse blir dermed viktigere i et folkehelseperspektiv.  

Mange har i dag begrenset tilgang til møteplasser og felleskap som stimulerer til kulturell og sosial deltakelse. 

- Fyll lungene med luft, og pust sakte ut gjennom nesen, sier Gøril. 

Med Vivaldi som strømmer ut av musikkanlegget, og rytmer, bevegelser og pust, veileder Gøril og Tendai deltakerne gjennom kreativ dans. En dans som skal styrke helse, livskvalitet og sosial tilhørighet hos eldre. 

De skal selv være med på utviklingen av prosjektet ved å komme med sine tilbakemeldinger og innspill. 

Eldres helse stadig viktigere. 

Gøril gnir hendene mot hverandre.   

-Vi vekker opp kroppen og får varme hender. Så prikker vi litt forsiktig på hodet vårt. Masserer lett.  

Eldres helse blir stadig viktigere i et folkehelseperspektiv. Det er noe av årsaken til at aktørene i Steps dansekollektiv-prosjektet er samlet her i dag.  

- Så beveger vi fingrene ned nakken for å kjenne, har vi noen spenninger der? sier Gøril.   
- Åh, mange, svarer én i salen. Og rommet blir fylt med latter.  

Målgruppen i prosjektet kan være eldre som er sosialt isolerte, har nedsatt funksjonsevne, og eller av andre årsaker har utfordringer med å delta i eksisterende kultur- og aktivitetstilbud. 

Verdifulle innspill fra de eldre  

Erfaringene og innspillene til deltakerne blir helt sentrale i det videre arbeidet. Gjennom en deltagende tilnærming på forskningen legges det til rette for medvirkning, med mål om å utvikle et tilbud som både engasjerer og styrker helsa. 

Nå masserer vi kneskålene, sier Gøril.  
- Før vi går videre ned og masserer leggene, hvis vi får det til. Så gynger vi litt på stolen.  
- Det kjennes godt i kroppen, sier en av deltakerne.  
- Vi går jo bare i rullator fram og tilbake i én retning, så det er mange lemmer vi vanligvis ikke rører, sier hun.  

Behov for helsefremmende tiltak 

Risikoen for dårlig helse og dårligere livskvalitet hos eldre øker når man er fysisk inaktiv, opplever sosial isolasjon, eller det er mangel på møteplasser med meningsfulle aktiviteter.  
WHO og Helsedirektoratet fremhever behovet for helsefremmende tiltak som kombinerer fysisk aktivitet med sosial og kulturell deltakelse. 

Jeg kjenner på en mestringsfølelse! Det føles bra. Veldig, bra, sier en deltaker i plenum. 
De andre nikker og er enige.  
-Nå klapper vi for oss selv, altså! Sier Gøril.  

Det neste steget nå er godkjent finansiering til et pilotprosjekt, med planlagt oppstart høsten 2025. 

Intervensjonsstudie: 

En intervensjonsstudie går ut på at forskere aktivt setter i gang en endring eller tiltak (intervensjon) for å undersøke hvilken effekt det har. Enkelt forklart:

Du har en gruppe mennesker.  
Du gjør en endring for noen av dem (for eksempel gir dem en ny type medisin, trening, diett eller undervisning) 
Så sammenligner du resultatene med en annen gruppe som ikke fikk den endringen, eller som fikk et annet tiltak.