– Hadde det eksistert da pappa døde, hadde han kanskje levd i dag

Da faren til Astrid Westad døde etter at hovedpulsåren i magen sprakk, visste ingen at han hadde en farlig utposning. Nå bidrar hun til å teste en ny KI-løsning som kan hjelpe fastleger med å oppdage sykdommen før det er for sent.

Astrid Westad (61) var i begynnelsen av 30-årene da faren døde etter at hovedpulsåren sprakk. Ingen visste at han hadde en farlig utposning på hovedpulsåren i magen.

Denne uken var hun en av de frivillige testpersonene da Helseinnovasjonssenteret, SINTEF, radiologer og fastleger testet en ny KI-løsning ved SNR Kristiansund. Målet er at veiledningsprogrammet skal hjelpe fastleger med å oppdage sykdommen tidligere og under vanlig konsultasjon, før det er for sent.

I dag gjennomføres ultralydundersøkelser av hovedpulsåren vanligvis på sykehus. For mange pasienter innebærer dagens løsning med oppdagelse og kontroll av tilstanden lange reiser og ventetid.

– Hadde fastlegene kunnet gjøre dette den gangen, hadde de nok oppdaget utposningen til pappa, og kanskje hadde han overlevd, sier Westad.

Vil flytte undersøkelsen nærmere pasienten

Utvidelse av hovedpulsåren i bukhulen (abdominalt aortaaneurisme, AAA) gir ofte få eller ingen symptomer. Dersom utposningen sprekker, er tilstanden akutt livstruende. Omtrent halvparten av dem som opplever dette, dør.

Tidlig oppdagelse og rask hjelp er avgjørende når det kommer til utposning på hovedpulsåren.

– Det å bo langt unna sykehus kan redusere sjansen for å få hjelp i tide. Med KI-veiledning har vi tro på at fastleger kan gjennomføre denne undersøkelsen på legekontoret, sier forsker Cecilie Våpenstad i SINTEF.

Løsningen veileder fastlegen steg for steg gjennom ultralydundersøkelsen og gir støtte til å finne og måle hovedpulsåren korrekt.

– Det betyr kortere reisevei for pasienten og et mer bærekraftig helsetilbud, sier hun.

Trent på hundrevis av ultralydbilder

For å utvikle løsningen har radiologer og radiografer ved St. Olavs hospital og Kristiansund sykehus samlet inn ultralydundersøkelser fra flere hundre pasienter. De har markert hovedpulsåren i bildene.

– Disse opptakene har vi brukt til å trene KI-algoritmene. De utgjør grunnlaget for den KI-baserte veiledningen som vi nå tester, forklarer Våpenstad.

Utviklingen skjer i tett samarbeid med fastleger, som gir løpende tilbakemeldinger på hvordan løsningen kan bli mest mulig nyttig i en travel arbeidshverdag.

– Kan avdekke livstruende sykdom på få minutter

Fastlege og spesialist i allmennmedisin Andreas Nybrott Hals ved Nordlandet legesenter i Kristiansund mener teknologien kan få stor betydning.

– Vi kan potensielt avdekke et livstruende helseproblem hos personer som ellers føler seg friske. Hvis man har et enkelt hjelpemiddel som kan avdekke dette på få minutter på et fastlegekontor, kan det være en svært verdifull undersøkelse, sier han.

Han peker på at mange pasienter allerede går til fastlegen med kjente risikofaktorer som høyt blodtrykk, diabetes, hjerte- og karsykdom eller røyking.

– Dette er pasientgrupper der en slik undersøkelse kan ha stor verdi.

For fastlegen er det avgjørende at teknologien er enkel å bruke.

– Terskelen må være lav. Brukergrensesnittet må være enkelt, og undersøkelsen må kunne gjennomføres som en naturlig del av en vanlig konsultasjon.

En gevinst for distriktene

Prosjektet kan få særlig stor betydning for pasienter som bor langt fra sykehus.

– Reiseveien er en stor gevinst i dette prosjektet. Mange kan få undersøkelsen gjort på fastlegekontoret i stedet for å bruke en hel dag på reise til sykehuset for en undersøkelse som tar noen få minutter, sier Hals.

Han peker også på at enkelte pasienter kan følges opp lokalt over tid dersom utposningen er liten.

– Det kan være en stor fordel både for pasientene og helsetjenesten.

Ser en positiv side av kunstig intelligens

Astrid Westad, som selv fikk hjerteinfarkt tidligere i år, ser med interesse på hvordan kunstig intelligens kan brukes i helsetjenesten.

– Det problematiske med kunstig intelligens er alt det negative man hører om. Det er så mye falske bilder og feilinformasjon.

Derfor er hun glad for å se teknologien brukt på en annen måte.

– Det er godt å vite at kunstig intelligens også kan brukes til noe konstruktivt. Hvis dette kan bidra til å redde liv og oppdage sykdom tidligere, er det veldig positivt.

Og tankene går fortsatt til faren.

– Jeg tenker ofte på hvor annerledes det kunne vært, og håper dette kan gjøre at andre familier slipper å oppleve det vi gjorde, sier Westad.

Gevinster og resultater av prosjektet

Foreløpige erfaringer fra prosjektet viser at: 

Fastleger er positive til KI-basert veiledning i ultralydundersøkelser 
Løsningen kan redusere behovet for henvisning til sykehus 
Pasienter kan få raskere undersøkelse nær der de bor 
Fastlegene gir verdifulle innspill til videre forbedring av veiledning og brukergrensesnitt 
KI-modellen fungerer lovende, men trenger flere pasientdata for økt stabilitet og presisjon 
 
Samarbeidspartnere:  

Helseinnovasjonssenteret, SINTEF, kommunene Aure, Kristiansund, ​Rindal og Surnadal, HIS, LHL, St. Olavs ​hospital, Kristiansund sykehus, M&R Legeforening