Her ser vi en aunerisme på 27 mm.
Nå flytter kunstig intelligens inn på legekontoret. Fastleger i Kristiansund, Aure, Rindal og Surnadal har undersøkt pasienter for utposning på hovedpulsåren med håndholdt ultralyd og KI-veiledning, uten å sende dem til sykehuset.
Utprøvingen er en del av forsknings- og innovasjonsprosjektet «AI POCUS AAA» som Helseinnovasjonssenteret er med på. Målet vårt er at fastleger skal kunne undersøke pasienter for utposning på hovedpulsåren (abdominalt aortaaneurisme) på eget kontor.
Halvparten av dem som får en utposning som sprekker, dør. Mange vet ikke at de har utposning. Ofte oppdages sykdommen ved en tilfeldighet. Jo lenger unna sykehuset du bor, desto større er risikoen.
– Det er mest vanlig å oppdage den tilfeldig, gjerne når pasienten er til kontroll for noe annet. Mange kan altså gå rundt med en utposning uten å vite om det, sier Cecilie Våpenstad, seniorforsker og prosjektleder i SINTEF.
Gjennom dette prosjektet har mange fått sjekket seg for første gang.
– Flere av pasientene forteller om familiehistorier der de har mistet en nær slektning fordi en utposning har sprukket. Det er en bekymring de bærer med seg, og nå har de fått sjekket det. Hos de fleste var alt i orden, og det var en lettelse. Noen fikk mindre funn og blir fulgt opp videre. Med oppfølging blir sjansen mindre for at en utposning vokser seg for stor og sprekker, sier Våpenstad.
Teamet bak uttestingen: Her er SINTEF, Helseinnovasjonssenteret og fastlegene godt representert under uttestingen ved Nordlandet legesenter i Kristiansund.
Foto: Kirsti Honningsøy
Fra sykehuset til legekontoret
Først ble det samlet inn ultralydopptak fra over 400 pasienter. Radiografer og radiologer ved St. Olavs hospital og Kristiansund sykehus tegnet inn hovedpulsåren på bildene, og ut fra dem ble KI-modellen trent. Underveis har både spesialistene og fastlegene fortalt hva de trenger av løsningen.
Etterpå testet fastlegene utstyret på sykehuset, sammen med radiologer og radiografer.
– I første runde på sykehusene fant fastlegene alle pasientene som hadde utposning. Det er lovende, sier Våpenstad.
Nå har legene brukt utstyret alene, på egne kontor. Til sammen har 19 fastleger ved fem legekontor undersøkt rundt 200 pasienter. På Nordlandet legesenter var det fem leger og rundt 50 pasienter.
KI-programmet viser en rød markering over hovedpulsåren på skjermen. Den hjelper legen å finne fram i bildet og å måle riktig.
– Fastlegene er generelt fornøyd med KI-veiledningen. Jeg tror også de syntes det var givende å kunne undersøke sine egne pasienter og gi dem svar som de ellers måtte henvise til sykehuset for å få, sier Våpenstad.
Mulig å få til under vanlig konsultasjon hos fastlegen
Andreas Nybrott Hals er en av fastlegene som har brukt utstyret på Nordlandet legesenter.
– Det gikk helt greit å bruke KI-ultralyd på legekontoret uten radiolog til stede. Det var betryggende at målingene mine stemte med radiologens da vi testet det på sykehuset tidligere i år. Derfor følte jeg meg ganske trygg på egne målinger denne gangen, sier fastlege Andreas Nybrott Hals ved Nordlandet legesenter.
Undersøkelsen tok rundt 5–10 minutter, forteller han.
– Det bør være mulig å få til i løpet av en vanlig arbeidsdag på fastlegekontoret. Men da er det viktig at den tekniske oppkoblingen ikke tar for lang tid, sier han.
Prosjektleder og seniorforsker Cecilie Våpenstad ble intervjuet av NRK under uttestingen ved Nordlandet legesenter.
Foto: Kirsti Honningsøy
Funn ved alle legekontorene
Ved hvert legekontor ble det gjort funn. De fleste utvidelsene var mellom 25 og 30 millimeter, og disse pasientene skal sjekkes på nytt om fem år. Mange av dem vil aldri trenge operasjon, men noen kan få medisiner, for eksempel mot høyt blodtrykk. Hos noen var hovedpulsåren over 30 millimeter, som er grensen for å kalle det en utposning. De blir fulgt opp av spesialisthelsetjenesten.
Det var stor pågang av frivillige som ville være med, og mange sa at de satte pris på å slippe å reise langt.
– For pasientene sparer det mye tid å få gjort undersøkelsen hos fastlegen, siden de slipper å vente på time hos radiolog og å reise til sykehuset. Pasienter med større utposninger skal likevel fortsatt henvises til radiolog på sykehus, sier Nybrott Hals.
Veien videre
Det er for tidlig å trekke endelige konklusjoner.
– Nå har vi samlet inn mye data som vi skal analysere og formidle. Etter det får fastlegekontorene et ultralydapparat med KI-veiledningen, og vi følger dem det neste året for å se hvordan de tar det i bruk i egen praksis, sier Våpenstad.
– Prosjektet er et godt eksempel på hvordan ny teknologi kan gi flere helsetjenester nærmere der folk bor. I distriktene kan det være lang vei til sykehuset. Når fastlegene kan gjøre flere undersøkelser lokalt, blir tjenestene mer tilgjengelige, og færre pasienter må reise, sier forskningsrådgiver Terese Nerbøvik i Helseinnovasjonssenteret.
AI POCUS AAA er finansiert av Norges forskningsråd og ledes av SINTEF. Med i prosjektet er Helseinnovasjonssenteret, St. Olavs hospital, Kristiansund sykehus, kommunene Aure, Kristiansund, Rindal og Surnadal, LHL Kristiansund og Møre og Romsdal legeforening.
Olaf Torvik var en av de frivillige testpersonene. Han er også med på NRK-reportasjoen om utprøvingen.