Isabell (15): Til deg som møter oss, tillit er beredskap

– Tillit krever tid og mennesker som blir værende, skriver Isabell Kristiansen (15), nestleder i Ungdomsrådet i Helse Møre og Romsdal.

Tillit kommer ikke av seg selv og kan ikke kommanderes. Den krever tid og mennesker som blir værende. Det er spesielt viktig i møtet med unge som sliter.

Skrevet av Isabell Kristiansen (15), nestleder Ungdomsrådet Helse Møre og Romsdal.

«Tillit er beredskap». Det er temaet for årets verdensdag for psykisk helse. Beredskap høres ut som noe stort, som planer, sirener eller nødlagre. Men for oss som er unge, handler det om noe mye nærmere:

Å ha noen du tør å si det til, den dagen det blir tungt.

Grunnmuren

Samfunnet vårt, relasjonene våre og møtene mellom mennesker står på en grunnmur. Den grunnmuren er tillit. 

Men tillit kan ikke kommanderes. Den bygges over tid, og den er resultatet av gode relasjoner. Tillit kan ta år å bygge opp, og bare noen sekunder å rive ned.

Har du noen gang tenkt over om du tar tillit for gitt?

Til deg som møter oss

Tillit bærer et godt samarbeid, også inne i behandlingsrommene mellom unge og voksne. Forholdet mellom pasient og behandler er krevende. Det skal være profesjonelt, og samtidig et frirom der tankene kan sies høyt. Ansvaret for liv og helse kan gjøre begge usikre. En pasient som ikke tør å si alt, fordi hen ikke vet hvem som får vite det, og en behandler som lurer på om hen får høre hele sannheten.

Til deg som er voksen og behandler: Tenk over hvordan du møter oss. Det første møtet er starten på noe større. Det er vanskelig å få tillit til noen som ber deg slutte å utagere, i stedet for å spørre hvorfor du gjør det. Å ta kontroll er ikke å bygge tillit.

Og siden tillit tar tid, må du vise at du har den tiden å gi.

17 behandlere

Jeg har hatt 17 behandlere.

Det betyr 17 mennesker jeg måtte bli kjent med. 17 mennesker jeg måtte fortelle historien min til. 17 ganger hvor tillit måtte bygges opp igjen. 

Jeg vet at det ikke var de 17 behandlernes feil. Det var systemet. 

Men det var likevel jeg som måtte begynne på nytt hver gang. Det gjorde vondt. Jeg mistet ikke bare håp på behandlingen, men kanskje litt på meg selv også. 

Det ble lite kontinuitet.

Jeg kjenner flere som synes det er vanskelig å skulle komme inn på et kontor, sette seg ned og ha 45 minutter i uken eller annenhver uke til å fortelle hvordan de virkelig har det. 

FACT Ung, som er et team som jobber sammen om unge mellom 12 og 25, gir den tiden det trengs, både når det står på som mest, men også i lengre perioder. De har tid til å bygge tillit. 

Jeg så en video om FACT Ung i Norge, og det var et sitat som virkelig traff meg. Ei anonym jente på 19 år fortalte at «de som kjenner meg best kan se hvilke ansiktsuttrykk som betyr hva. Å bli godt kjent krever ofte en relasjon over tid, sånn som i FACT ung-teamet».

• Les også: FACT Ung Romsdal tar form

Derfor har jeg tro på FACT Ung

Gjennom ungdomsrådet har jeg fått følge utviklingen av FACT Ung Romsdal, et samarbeid der Helseinnovasjonssenteret har ledet arbeidet sammen med kommunene og BUP. FACT Ung jobber for at hjelpen skal være et felles ansvar mellom ulike tjenester. Det er et tverrfaglig team som består av folk med ulike utdanninger og erfaringer og som gir langvarig behandling og oppfølging til sårbare unge.

Når jeg har vært med på ulike møter og workshoper, ser jeg at teamet virkelig brenner for det de gjør. Jeg ser at de bryr seg og har håp og tro på alle ungdommene. Det at de har denne innstillingen gjør også at jeg kjenner på en stor takknemlighet over at tilbudet finnes.

Det betyr så utrolig mye mer enn folk tror å møte mennesker som virkelig bryr seg og har håp. Dette gir meg håp.

Jeg brenner for at ungdom skal føle seg trygge nok til å be om hjelp når de trenger det.

Teamet møter ungdommen der de er, og de samme menneskene følger opp over tid. Den følelsen av å måtte reise langt, tilpasse hverdagen sin og bruke masse krefter på å komme seg til lege eller psykolog kan bli for tøff. Noen faller utenfor systemet. De får ikke hjelp fordi de ikke kommer seg til der hjelpen er. 

For meg representerer FACT Ung noe jeg selv har savnet: kontinuitet, tid og mennesker som får mulighet til å bli kjent med deg.

Til deg som har det tungt

Psykisk helse er noe alle har, og det er så mye mer enn det vi ser. Noen ganger er det for tungt til å bære alene. Det kan føles som om du synker, som om du drukner i egne tanker. «Det er bare tanker», kan du få høre. Ja, det er tanker, men de føles som så mye mer. De fortjener å bli tatt på alvor.

Jeg vet at det kan føles umulig å bli trodd, og at du aldri føler deg «syk nok». Men du trenger ikke å bevise hvor vondt du har det for å fortjene hjelp. Du trenger ikke vente til det blir krise.

Det er hardt å be om hjelp. Det er hardt å ta imot hjelp. Det er like hardt å ha det tøft. Så velg din kamp. Velg hjelpen, så du ikke blir stående på sidelinjen i ditt eget liv.

Uansett hvem du er som leser dette: Du er ikke alene. Du er viktig. Du hører til her, og vi trenger deg.

Hver handling teller

Tillit går begge veier. Vil du at andre skal stole på deg, må du vise at du stoler på dem. Tør å si fra. Tør å be om hjelp. Hjelp andre, og ikke minst deg selv. 

Jeg har lært at tillit ikke bare handler om å stole på noen. Det handler om å tørre å vise hvem du er når du ikke har det bra. Og det krever tid. Det krever mennesker som blir værende, som lytter og som prøver å forstå før de prøver å fikse. Derfor kan vi ikke vente med å bygge den til dagen det blir krise.

For når du vet at noen har tid til deg, blir det litt lettere å være ærlig. Litt lettere å si fra. Litt lettere å be om hjelp.

Det er kanskje det beredskap egentlig handler om. Ikke bare om å vite hva man skal gjøre når noe går galt. Men om å ha noen å gå til før det gjør det.

Tillit er beredskap.

Trenger du noen å snakke med?

• Kors på halsen (Røde Kors, for deg under 18): 800 33 321 eller chat på korspahalsen.no 

• Mental Helses hjelpetelefon (døgnåpen): 116 123

• Alarmtelefonen for barn og unge: 116 111

• Legevakt: 116 117. Ved akutt fare for liv: 113