Fra prosjekt til praksis: Slik ble TID en varig del av demensomsorgen

23. sep.

Hvordan blir en god arbeidsmåte til varig praksis? På Helseinnovasjonsuka 2026 fortalte forskningsrådgiver Trude Nordskag hvordan TID-modellen har gått fra prosjekt til en fast del av den kommunale demensomsorgen.

Helseinnovasjonsuka 2026 åpnet med temaet «Helseinfrastruktur for bærekraft og beredskap». I sesjonen «Fra utfordringer til handling – hva virker i praksis?» delte aktører fra hele helsetjenesten eksempler på tiltak som virker.

De snakket også om hva som skal til for å ta tiltakene i bruk i større skala. Her presenterte vår egen Trude Nordskag erfaringene med TID-modellen.

Helseinnovasjonssenteret og Molde kommune har, sammen med åtte andre kommuner i regionen, implementert og evaluert TID-modellen. Målet er å gå fra mange ulike tiltak til én felles og systematisk måte å jobbe på, og at modellen skal bli en integrert arbeidsmåte i praksis.

– Per blir urolig og sint hver ettermiddag

Nordskag åpnet med et eksempel:

– Se for dere Per, som har demens og bor på sykehjem. Hver ettermiddag blir han urolig og sint, og han utagerer mot de ansatte og de andre som bor der. Én ansatt prøver å avlede, en annen mener han trenger medisiner, og på neste vakt prøves noe helt annet. Tiltakene blir personavhengige, og det er vanskelig å vite hva som virker.

– Dette er en problemstilling mange kommuner kjenner igjen, sier Nordskag.

Nesten alle personer med demens vil i løpet av sykdomsforløpet få symptomer som angst, vrangforestillinger eller aggresjon. Det er krevende for pasienten, de pårørende og helsepersonellet, og det gjør det vanskelig å sikre trygg og verdig omsorg.

Tjenestene etterlyser derfor en arbeidsmåte som gir struktur og støtte i slike situasjoner. Det er her TID-modellen kommer inn.

Les alt om prosjektet her.

Fra enkelttiltak til felles arbeidsmåte

TID er en kunnskapsbasert, strukturert og personsentrert arbeidsmåte. I stedet for å gå rett på enkelttiltak skjer arbeidet i fire steg:

Kartlegging: Personalet kartlegger symptomene systematisk.
Refleksjon: Personalgruppen drøfter sammen hva som kan ligge bak symptomene.
Tiltak: De blir enige om konkrete, felles tiltak som prøves ut.
Evaluering: Tiltakene evalueres.

Nordskag la fram de viktigste gevinstene fra prosjektet:

Mer systematisk praksis
Felles forståelse og tverrfaglig samarbeid
Økt trygghet og mestring
Mer personsentrert oppfølging

– Samlet sett opplevde ansatte og pårørende at TID ga økt kvalitet i demensomsorgen, sa Nordskag.

Arbeidsmåter er også infrastruktur

Nordskag koblet erfaringene til konferansens hovedtema:

– Når vi snakker om helseinfrastruktur, tenker vi ofte på bygg, teknologi og digitale systemer. Men arbeidsmåter er også en viktig del av infrastrukturen i tjenesten, og da må de fungere over tid.

Hun understreket at effekten på bærekraft ikke kan tallfestes ut fra prosjektet, men at erfaringene peker i riktig retning:

– Gode arbeidsmåter må ikke bare utvikles og læres bort. De må bygges inn i tjenesten. Først da kan de bidra til en tjeneste som er mer robust og bærekraftig over tid.

Samler erfaringene

Nordskag presenterte også en implementeringsreise, en praktisk beskrivelse av hva kommunene selv mener skal til for å lykkes med å ta en arbeidsmåte i bruk og gjøre den varig.

Reisen går fra planlegging og forankring, via opplæring og oppstart, til oppfølging og varig praksis. Implementering går sjelden rett frem, og det må være rom for å håndtere utfordringer og pauser underveis. Samtidig må arbeidsmåten bygges inn i ordinære rutiner og kompetansen holdes ved like.

Helseinnovasjonssenteret samler erfaringene fra arbeidet i et erfaringshefte som kommer i løpet av høsten.

Der forskning og praksis møtes

Forskningsleder Nadra J. Nilsen i Helseinnovasjonssenteret mener erfaringene er viktige langt utover demensomsorgen:

– Det er utviklet mange gode modeller som kan gi bedre og mer bærekraftige tjenester. Den store utfordringen er å få dem ut av prosjektene og inn i hverdagen, og å få dem til å vare. Det er nettopp her forskning og praksis må møtes. Trude viste noen av læringspunktene fra arbeidet med TID-modellen, og hva som skal til for at kunnskapsbaserte arbeidsmåter blir en del av ordinær praksis, sier Nilsen.

TID-modellen forvaltes av Sykehuset Innlandet.